Kjemikalier dreper alver
Jeg har i mange år hatt kontakt med alvene i skogen like ved der jeg bor. Nå er møtene sjeldnere og sjeldnere, og forurensningen har skylden.
Jeg vil understreke at det er kraftige energier jeg besøker. Jeg har valgt å kalle dem alver, for det er slik de viser seg for meg. Energien de utstråler er i alle fall veldig gammel, som fra urtiden.
Jeg har to ganger om året tatt kontakt med alvene. Jeg har gått dypt inn i skogen hvor det ligger et lite idyllisk tjern, med tell løvskog rundt. Her har jeg meditert over to dager uten å ta til meg vann og føde, og alvene har talt til meg, vist meg sine visjoner og gitt sine retningslinjer for et godt liv.
Jeg har fulgt deres råd strengt, noe som har åpnet mitt sinn og skapt en fullstendig balanse i min egen kropp. Energien og lyset rundt alvene er av en kraft jeg ikke forstår, men at det er av det rene og gode er det ingen tvil om.
Jeg har det siste året forandret kostholdet radikalt etter råd fra alvene. Dietten har for det meste bestått av honning, blomsteressenser og usyrnet brød, samt vann fra tjernet, som alvene selv har renset. Honning får jeg selv fra mine egne bikuber. Etter å ha lært telepatiteknikker kan jeg også kommunisere med bidronningene, som er også er fulle av innsikt og livsvisdom.
Men under vinterseansen i januar var alvene borte fra tjernet. Deres energi var svakere enn vanlig også i sommer, og de fortalte at kjemikalier i luften gjorde at de kanskje måtte flytte tilholdssted, selv om de sjelden har en fysisk form.
Det at de nå er borte er skremmende. Jeg har lenge forsøkt å få telepatisk kontakt med dem, uten å lykkes. Selv mener jeg min energikanal er sterk og klar, og at jeg sender ut tydelige signaler. Det virker rett og slett som om de er borte.
Siden i fjor vår har det vært en del uvanlig aktivitet i skogen, både knyttet til skogbruk, samt en enkelte overflyvninger av småfly. Jeg frykter at det er mørke krefter som har drevet alvene bort ved å sprøyte kjemikalier over området, og ved å gå inn å hugge ned enkelte store gamle trær. Enkelte av de eldste trærne i skogen var svært gamle, og hadde sin egen stemme. Disse (det dreier seg om 4 gamle bøketrær), er nå hugget ned. Det er også alt av granskog.
Om alvene er borte for godt vet jeg ennå ikke. Jeg skal på nytt prøve å kontakte dem ved midtsommer slik jeg bruker, men jeg frykter det verste. De har lenge veiledet meg, og selv om de har gjort meg svært sterk, så føler jeg at dette tapet tapper meg for krefter.
