Til kamp mot veisaltingen
Det er vinter, kaldt og glatt på veiene. Godt er det da at Vegvesenet salter, eller? Sannheten kan avsløre at den ekstreme veisaltingen kan få katastrofale følger. Vi har allerede begynt å se de første varslene om hva vi har i vente.
Saltvann har lavere frysepunkt enn ferskvann, det er noe alle vet. Det er grunnen til at man ukritisk strør salt på veiene når det er glatt. Men det økte saltinnholdet på land har en fryktelig ulempe. Saltinnholdet i sjøen synker faretruende. Hvis denne utviklingen fortsetter kan vi snart gå tørrskodd fra Rådhusplassen i Oslo til København.
Foreningen “Stopp Veisaltingen” gjør et viktig arbeid i kampen mot den truende istiden. I Sannheten vet vi at en islagt Oslofjord er en villet politikk fra myndighetenes side, men Stopp Veisaltingen velger av ulike årsaker å rette fokuset i en annen retning og konsentrerer seg om sikkerhet.
Men hvorfor ønsker politikerne et islagt Skagerak? Omkring det spørsmålet kan vi foreløpig bare spekulere. Interessant er det også krokodilletårene som felles når politikerne snakker om isfjellene som faller ut i havet fra Antarktis. Dette er selvsagt noe de egentlig ønsker, og det er da også grunnen til at de er så motvillige til å faktisk gjøre noe. Man må nemmelig stille seg spørsmålet: hva inneholder isen på Sydpolen? Saltvann eller ferskvann? Svaret er selvsagt det siste. Nye isfjell ut i verdenshavene vil altså totalt sett redusere andelen av salt i vannet – og dermed også få frysepunktet til å stige – noe som igjen vil føre til MER is ikke mindre.
Her er det altså to viktige og store faktorer som virker på samme tid: Myndighetene henter salt OPP fra havet og sprer det ut over landeveiene, samtidig som de ikke legger to pinner i kors for å motvirke at det kommer mer ferskvann ut i havene.
Spørsmålet er hva som nå kommer til å skje? Hvor raskt vil utviklingen gå? Er vi på full fart mot en ny istid? Og hvorfor?
